Slik tar vi Tivoli og Cirkusbygningen inn i lokalet – som et sirkus fra 1890 sett med dagens øyne, ikke som klovnefest. Én rød tråd: Manesjen er et sirkus, hvert rom er et sted i sirkuset, og du kjøper billett til en forestilling. Voksent om kvelden, lekent på dagtid – samme rom, ulikt lys.
Cirkusbygningen var ikke bare en manesje. Det var et fortelt med billettbod, en kostymegarderobe, losjer for de fine, staller bak teltet, boder og karusell i Tivoli-hagen utenfor, og Røde Mølle for de voksne om kvelden. Det er nøyaktig hva Manesjen er: mange forestillinger under samme tak, og ett program som forteller hvor du skal.
Du bestiller ikke en bane – du kjøper en billett, og billetten sier alltid hva du har kjøpt: «Bowling · Bane 3 · 18:00». «Golf · Losje Forvik · 2 timer». «Laser · Stallen · 18:15». Billetten hentes i Billettboden – resepsjonen – og forestillingen står på programtavlen i Forteltet med navnet ditt eller bedriften din.
Hvert rom heter det stedet i sirkuset det ligner på: Røde Mølle er restauranten, Kostymegarderoben er garderoben, Direktørlosjene er de fine plassene, Kanonbowlingen er kanonnummeret, Stallen er dyrene, Tilfluktsrommet er sirkuset som ble igjen i kjelleren, og Tivoli er bodene med spill. Navnet forklarer seg selv uten historien.
Rød fløyel, gull, mørkt tre og messing om kvelden. Stripete markiser, lyspærer, sukkerspinn-rosa og trylleri på dagtid. Forskjellen er lyset og hva som står på bordet – ikke rommet. Klovnene er innelåst i Tilfluktsrommet – ellers ingen klovner, og ingen plastballonger. Et sirkus fra 1890 er elegant, og det er det vi bygger.
Skiltene lages som sirkusskilt: emalje på stål med gullkant, rommets farge, og en stripe i rødt og elfenben under – som markisen over en sirkusbod. Nummeret er dekor og internt språk; utad heter rommet bare navnet sitt, og billetten sier forestillingen.
Et sirkus har alltid hatt én ting alle ser på: plakaten med kveldens program. Vår er en lystavle i Forteltet – svart bunn, gullramme, lyspærer rundt som en marquee – som viser kveldens forestillinger: klokkeslett, navn eller bedrift, rom, aktivitet. Når en gruppe henter billetten sin, kommer navnet deres på programmet. Når forestillingen begynner, går gongongen.
Én stor programtavle i Forteltet, der alle ser den – fra inngangen, fra Billettboden og fra Røde Mølle. Kan være en Vestaboard-flipboard i gullramme med pærer rundt, eller en LED-tavle som ser ut som en gammel sirkusplakat. Mindre tavler i Røde Mølle (meny og «neste forestilling») og ved Kanonbowlingen (Plakaten – de beste spillerne, live).
Det som gjør det til markedsføring: gjestene fotograferer navnet sitt på programmet. Bursdagsbarnet står som «kveldens artist». Bedriftslagene får lagnavnet sitt opp. Rekorder kommer på Plakaten i sanntid. Tavlen i vinduet mot gaten viser ledige forestillinger til dem som går forbi – som plakaten utenfor teltet.
Grunnstemningen er Cirkusbygningen i 1890 sett med dagens øyne: rød fløyel og mørkt tre, gull og messing, elfenbensfargede striper, speil og varme lyspærer. Voksent og elegant – men med striper, sukkerspinn-rosa og tryllekunst der barna er. Aldri klovnefarger. Aldri plast. Et sirkus fra 1890 var det fineste byen hadde, og det er det vi bygger.
Logoen er en sirkusplakat fra 1890: navnet i gull med snirkler, et rødt sirkustelt med vimpel på toppen, en stjerne, og «Spill. Spis. Skål.» i gull under. Det er hele konseptet i ett bilde – teltet, gullet og festen. I lokalet: logoen som lysskilt, 2 meter bred, over inngangen til Forteltet, med teltet i rød lakk og bokstavene i forgylt metall – og ekte pærer i rammen rundt, som skiltet over sirkusteltet. Det er det første og det siste gjesten ser. Teltet fra logoen går igjen alene som ikon: på skilt, brikker, menyer og som stempel på billetten.
Logoens bokstavform er skriftsnittet for alle skilt. Taglinen «Spill. Spis. Skål.» står under logoen og på tre steder: SPILL over Kanonbowlingen, SPIS over kjøkkenet, SKÅL over baren.
#0B0709 · RGB 11 7 9Grunnfargen. Tak, stål, skiltbunn, mørket rundt ringen.#B3202A · RGB 179 32 42Fløyel, gardiner, markiser, Røde Mølle. Hovedfargen.#6B0F1A · RGB 107 15 26Losjene, Kostymegarderoben, mørk fløyel om kvelden.#D4A53E · RGB 212 165 62Logogull. Rammer, bokstaver, snorer, messing, Direktørlosjene.#F3E9D2 · RGB 243 233 210Stripene, plakatene, menykort, Popcorn.#E0A526 · RGB 224 165 38Tivoli, lyspærer, klokkeslett på programmet.#0F1A2E · RGB 15 26 46Kanonbowlingen. Natten under kuppelen, stjerner i taket.#1F6F6A · RGB 31 111 106Stallen. Dyrene, bur, UV.#FF8FC8 · RGB 255 143 200Sukkerspinn og Popcorn – bursdagsrommene og barnemenyen. Kun der barna er.#3B2A1D · RGB 59 42 29Bardisk, Billettboden, benker, losjene.#8D7F78 · RGB 141 127 120Terrazzo i Forteltet, betong i laserhallene.Sølv · speilglassBak baren, i losjene og i Kostymegarderoben. Gjør alt dobbelt så stort.Malerleverandøren matcher hex-kodene til NCS. Svart, sirkus-rød, gull og elfenben er faste; romfargene kan justeres ±10 % etter lysprøve i rommet.
Gardiner i inngangen til hvert rom, trukket til side med gullsnor. Benker og sofaer i rød og vinrød fløyel. Fløyel er det som gjør sirkuset voksent – og barna elsker å ta på det.
Rammer rundt skilt og speil, snorer, stolper med tau mellom (som ved manesjen), håndtak, kraner, bordnummer. Gull på rødt er hele paletten i ett grep.
Rødt og elfenben i markiser over hver inngang, i taket i bursdagsrommene, som kant på skiltene. Striper er sirkus på tre sekunder – men brukes tynt, som aksent, ikke som tapet.
Marquee-pærer i varmt gult rundt logoen, programtavlen, speilene og over baren. Det er sirkusets lys, og det er det som fotograferes.
Bak baren, i losjene og i Kostymegarderoben. Gamle speil med messingramme og litt slitasje. Gjør rommene større og gjestene til artister.
Bardisk, Billettboden, benkene, panelene i losjene. Mørkt, matt, solid – som i Cirkusbygningens losjer.
Terrazzo i sagflis-grå med røde og gullfargede korn i Forteltet og Røde Mølle – som sagflisen i manesjen, bare varig. Mørkt tregulv i losjene. Betong i laserhallene.
Varmt (2400–2700 K): pærer, lysekroner med kupler, spotter i gull som følgespot. Om dagen litt lysere og med rosa i bursdagsrommene; om kvelden dempet og rødt. Kaldt lys bare i Tilfluktsrommet.
Kunstneren maler sirkusplakater og Tivoli: Cirkusbygningen med kuppelen, Schumanns hester, akrobater, Grieg ved dirigentpulten, karusellen i Tivoli-hagen, Røde Mølle om natten. Gull, rødt og elfenben på mørk bunn, i plakatstil fra 1890. Det er maleriene som forteller historien.
Én stor skjerm i Røde Mølle: gamle filmer fra Tivoli og Vika (Nasjonalbiblioteket, NRK-arkivet; rettigheter avklares), egne «gamle» svart-hvitt-filmer av lokalet – og reklame for Fangene på Fortet og Lucky Duck i samme stil. Uten lyd. Det er tross alt her film ble vist for første gang i Norden.
En gongong når en forestilling begynner. Sirkusorkester lavt i Forteltet – trommevirvel og messing. I Røde Mølle: jazz fra 1927. I Kanonbowlingen: publikum som jubler ved strike. Trommevirvel på bursdager når kaken kommer.
Hvert rom heter et sted i sirkuset, har sin farge og sin historie. Under hvert rom: hva billetten sier, og hva kunstneren skal male. Bilder kommer etter hvert.
Du går ikke inn i et lokale. Du går inn under teltduken.
Forteltet er ryggraden: terrazzo på gulvet, rød fløyel i store baner spent under taket som en teltduk, gullstolper med tau mellom, og lyspærer overalt. I enden, der alle ser den: programtavlen med kveldens forestillinger og logoen som lysskilt over. Resepsjonen er Billettboden: en vanlig disk i mørkt tre med messingtopp, én langside og to korte, med en stripete markise over og en billettluke i messing og glass. Her kjøper og henter du billetten din, får skoene, ser navnet ditt komme på programmet – og går til forestillingen din.
Cirkusbygningen i 1890 over benkene langs hele Forteltet: den røde teglbygningen med kuppelen, Tivoli-hagen med karusell og lykter, folk i hatt og kjole på vei inn, en elefant og hester fra Hagenbeck i bakgrunnen. Gull, rødt og elfenben på mørk bunn, i plakatstil. Under taket: programmet 1600–2026 som frise i gull: Klingenberg → 1877 Tivoli → 1890 Cirkusbygningen → 1896 Filmen → 1927 Røde Mølle → 1935 Siste forestilling → 1964 Vikaterrassen → 2026 Manesjen.
Bak manesjen hang kostymene: paljetter, fjær, hatter, kapper. Alt en artist trengte for å bli en annen.
Garderoben heter det den var i sirkuset: der kostymene hang. En luke i mørkt tre med rød fløyel bak, gullbrikker med nummer til hvert plagg – samme brikke er skobrikke i bowlingen – og kostymestativer i messing bak luken. På øverste hylle: hatteesker, en sylinderhatt, fjær og en kappe, som dekor. Selvbetjent variant: låsbare skap i mørkt tre med gullnummer, som en artistgarderobe. Skodisken ligger i samme front: «Skotøy».
Et illusjonsmaleri av kostymegarderoben i 1890: stativer med kapper, paljettdrakter og fjærhatter, en sminkebenk med pærer rundt speilet, en sylinderhatt på en krok – og en liten ape som sitter på hyllen med en hatt i hånden.
I 1927 åpnet danserestauranten Røde Mølle på Tivoli – Kristianias Moulin Rouge, med jazzorkester og dans til langt på natt.
Baren er det varme rommet, og den heter det Tivolis voksne kveld het. Bygget som en danserestaurant fra 1927 møter en sirkusbar: lang bardisk i mørkt tre med messingtopp og fotlist, speil med lyspærer rundt bak hele baren, flaskehyller i gullrammer, og en liten rød mølle i messing som snurrer over tappetårnet – det er barens signatur. Tappetårnet er i messing; kranene merkes bare med det som kan drikkes. Sitteplassene er røde fløyelsbåser med gullnummer, runde bord med messingkant, og en liten scene i hjørnet der det står et piano. Om dagen er det kafé med sukkerspinn og kakao; om kvelden dempes lyset og jazzen går på.
Røde Mølle om natten i 1927 i full høyde på endeveggen: møllen med røde vinger og lys, dansende par, et jazzorkester, kelnere i hvit jakke – i plakatstil, rødt og gull på mørk bunn. Langs veggen over båsene: publikum i Cirkusbygningen i sepia, som ser inn i rommet – hatter, barter, en gutt som står på setet.
Sirkusets mest ventede nummer: kanonkulen – artisten som skytes gjennom luften. Hos oss skyter du selv.
Bowlingen heter Kanonbowling, og hos oss er alle bowlingkuler kanonkuler: svarte, med vekt og størrelse i gullskrift – ingen fargekoder, bare sorte kuler med gull, som ammunisjonen til et sirkusnummer. Banene trenger ikke egne navn; billetten sier «Bowling · Bane 3 · 18:00», og på programmet står forestillingen med navn. Rommet er natten under kuppelen: kuppel-blått tak med små lyspærer som stjerner, rød fløyel på sofaene ved hver bane, gullfronter på ballretur og bordkanter. Ved hver bane: en gullstolpe med rødt tau, som ved manesjen. I enden: en LED-vegg i hele bredden – hyperbowling. Når det ikke spilles viser den manesjen: en kanon som fyrer av, en kanonkule som flyr gjennom kuppelen, publikum som jubler. Når spillet går, er den spillets grafikk.
På sideveggene: sirkusplakater for sirkusene som gjestet Cirkusbygningen – Schumanns hester, Hagenbecks elefanter, Cinisellis akrobater – i plakatstil fra 1890–1916. Over banene: kuppelen i Cirkusbygningen sett nedenfra, med trapes og lys. Endeveggen er LED-veggen – den maler seg selv.
Cirkusbygningen hadde fire klasser. Øverst: losjene, der direktøren og de fine satt i rød fløyel med champagne.
Golfrommene er direktørlosjene, og skal være high class – det eneste stedet i Manesjen der alt er ett hakk finere: materialene, glassene, servicen. Tre losjer, oppkalt etter direktørene i huset – daglig leder og eierne av lokalet:
I sirkuset satt direktøren i losjen. Hos oss bærer losjene navnene til dem som faktisk driver og eier huset: Forvik, Havnevik og Riise. Billetten sier «Golf · Losje Forvik · 2 timer». Innredning som en sirkuslosje fra 1890: vinrød fløyel på veggene og Chesterfield i mørkt lær, gullrekkverk foran «losjen», lysekrone med kupler, speil med messingramme, mørkt tregulv. Golfsimulatoren er nyeste teknologi – men rammen rundt skjermen er en gullramme som en scenåpning, med rød gardin trukket til side. Eget lite barskap og ringeklokke til Røde Mølle.
Ett portrett per losje i plakatstil, gull på vinrød: Forvik, Havnevik og Riise som sirkusdirektører anno 1890 – sylinderhatt, kappe og golfkølle som spaserstokk. Under hvert: navnet håndtekstet i gull.
I Tivoli-hagen sto bodene på rekke: blink, ringkast, «slå til lykken». Der ble det avgjort hvem som var best.
Tivoli er der kampen står: 8–10 spillmaskiner fra Conductor, plass til 50–60 spillere samtidig. Gjestene velger 6-, 8- eller 10-kamp – hvor mange maskiner kampen går over – og alle spiller hver sin runde på hver maskin. Kollegaer mot kollegaer, venner mot venner, alle ser alles score. Rommet er bygget som Tivolis bodrekke: stripete markiser over hver maskin i sennep og svart, lyspærer i rekker, en scoretavle i gull med pærer rundt, og premievegg med gamle blikkbokser og plysjbamser malt på. Maskinene står to og to mot hverandre i midten, så plassen langs vinduene er fri.
Tivoli-hagen i 1900 på bakveggen: bodene på rekke med markiser, blinkene og «Slå til lykken», karusellen bak, folk i hatt med premier under armen – i sennep, rødt og elfenben. Over døren, i pærer: «TIVOLI».
Merk: maskinene fra Conductor er store. Løsningen er å sette dem mot hverandre i midten av rommet, så plassen ved vinduene frigjøres.
Hagenbeck kom til Cirkusbygningen i 1916 med elefanter, løver og hester. Bak manesjen lå stallene, med plass til 60 hester – dit publikum aldri fikk gå.
Den første laserhallen er stallen om natten: sirkuset har stengt, du har sneket deg inn bak teltet, dyrene er sluppet ut av burene – og to lag skal gjennom uten å bli tatt. Hele rommet i stall-grønn og svart: tomme bur i svart stål som dekning, halmballer (kunst), stripete teltduk i taket, lanterner – og dyrene malt i UV på veggene, så de lyser opp i mørket. Base-markører: to gullbur med lys. Voksent nok til at det er litt nifst; lekent nok til at en åtteåring vil inn igjen.
Stallen i UV-maling på alle vegger: elefanter, løver, en tiger som titter fram bak et bur, hester med fjærbusk, en ape på en stang – i plakatstil, men med UV-farger som lyser når lyset slås av. Under vanlig lys ser du bare grønt og svart; under UV våkner dyrene.
Under Vika ligger et ekte tilfluktsrom i betong. Da Tivoli ble revet i 1935, sier vi, ble rekvisittene båret ned hit – og aldri hentet.
Den andre laserhallen er et ekte tilfluktsrom – rå betong, ståldør, rør i taket – og det får være akkurat det. Men historien er sirkusets: her nede står alt som ble igjen etter siste forestilling – side om side med det som hører et tilfluktsrom til. Sivilforsvarskasser, tønner og sandsekker som dekning, sammen med kostymekasser og en karusellhest, en kanon i hjørnet, stabler av gamle plakater, en lirekasse som spiller litt for sakte – og klovnene malt i UV på betongveggene, så de smiler i mørket når lyset slås av. Base-markører: to klovnekister med lys. Røde og hvite lysstråler, tåke, og en klovnelatter langt borte i lydsporet. Det nifseste og morsomste rommet i Manesjen – åtteåringene hyler, og går rett inn igjen.
Klovnene i UV på betongveggene: gamle sirkusklovner fra 1890-plakatene – hvit sminke, spiss hatt, stor krage – som vinker, bukker og ler, malt så de lyser under svart lys. Under vanlig lys: grå betong, plakatstabler og skiltet «TILFLUKTSROM». Når lyset slås av, våkner sirkuset.
Tivoli-hagen hadde karusell, lysthage og sukkerspinn. Det var dit barna i Vika ville.
Bursdagsrommene heter det bursdager smaker: Sukkerspinn og Popcorn. Temaet er det samme i begge – sirkuset og Tivoli – så ingen krangler om hvem som fikk det fine rommet. I Sukkerspinn: stripet teltak i rosa og elfenben spent under taket, lyspærer i rekker, malte karusellhester rundt veggene, langbord med elfenbensfarget duk, sylinderhatt til bursdagsbarnet – og en sukkerspinnmaskin (ekte) på en tralle som direktøren kjører inn når kaken kommer. Alt er vaskbart og skal tåle tjue åtteåringer med kake. Et vanlig rom med vanlig dør.
Karusellen i Tivoli-hagen i full runde på alle vegger: hester, svaner og vogner i rosa, gull og elfenben, i fart, lys i taket over, og publikum bak gjerdet – barn med sukkerspinn, en pappa med hatt. Over døren: «SUKKERSPINN · TIVOLI 1877».
Popcorn i stripete beger var lukten av Tivoli: smør, sukker og sagflis. Det er fortsatt lukten av forestilling.
Popcorn er tvillingrommet til Sukkerspinn – samme tema, sirkuset og Tivoli, i rødt og elfenben der Sukkerspinn er rosa. Stripet teltak i rødt og elfenben, lyspærer i rekker, sirkusplakater og karusellhester på veggene, langbord med rød løper – og en popcornmaskin (ekte, med glasskuppel og messing) som smeller i gang når kaken kommer, med popcornbegre i røde og hvite striper til alle. Samme vaskbare flater, samme dør, samme pris – man velger bare farge.
Forestillingen sett fra benkeradene: manesjen med akrobater, hester og en linedanser høyt oppe – og nederst, som en frise rundt rommet, publikum bakfra: barn med popcornbegre og sukkerspinn, en pappa med hatt. Over døren: «POPCORN · SIRKUS 1890».
Bak kulissene sminket artistene seg foran speil med pærer rundt.
Toalettene er rommet folk fotograferer. Svarte toaletter, svarte vasker, gull på kraner, håndtak, speilrammer og lys – og speil med lyspærer rundt over hver vask, som i en artistgarderobe. Svarte vegger, rød fløyel på døren inn. Skiltet: «Bak kulissene – artistene». Stellerommet heter «Den minste artisten».
Over panelhøyde: gamle sirkusplakater tett i tett som «tapet» – Schumann, Hagenbeck, Ciniselli, «Første Gang i Norden: Levende Billeder» – i rødt, gull og elfenben. Én per bås er ekte i stil, resten kan kunstneren dikte.
Kunstneren maler mye – og mye sirkus: plakater, hester, akrobater, kuppelen, Tivoli-hagen, Røde Mølle. Én stil binder alt sammen: gull, rødt og elfenben på mørk bunn, som sirkusplakater fra 1890, med håndtekstede skilt i logoens bokstaver. Motivene er alltid ekte, eller ekte nok til å kunne vært det.
Teglbygningen med kuppelen, Tivoli-hagen, folk på vei inn, elefant og hester bak. Hovedverket.
Åtte forestillinger som frise i gull: vertshuset, Tivoli, kuppelen, filmen, møllen, siste forestilling, betongen, Manesjen.
Kapper, paljetter, fjærhatter, sminkebenk med pærer – og en ape med hatt.
Røde Mølle i 1927 med jazzorkester og dans på endeveggen. Publikum fra Cirkusbygningen over båsene.
Schumann, Hagenbeck og Ciniselli på sideveggene, kuppelen sett nedenfra over banene.
Forvik, Havnevik og Riise som sirkusdirektører i plakatstil, gull på vinrød, hver med golfkølle.
Bodene på rekke, blinkene, «Slå til lykken», karusellen og folk med premier.
Elefanter, løver, tiger, hester og ape som lyser i mørket.
Gamle sirkusklovner på betongveggene som lyser når lyset slås av.
Karusellhester i full runde – og publikum på benkeradene med popcorn og sukkerspinn.
Gamle plakater tett i tett over panelet på toalettene.
Hvis gårdeier tillater: rød fløyelsgardin og lyspærer i vinduet, programtavlen synlig fra gaten, og «MANESJEN» som lysskilt med pærer over inngangen.
Hvert rom får sitt skilt i emalje og gull med stripe i rødt og elfenben under. Skiltene og stripene binder lokalet sammen.
De ansatte er «direktører» – sirkusdirektørene som styrer forestillingen. Alle går likt: svart skjorte og rød blazer med gullsnorer og brodert logo, og sylinderhatt til den som vil. Ikke t-skjorte, ikke genser – en sirkusdirektør, fordi lokalet er et sirkus, og fordi gjesten skal se på tre meters hold hvem som har kontrollen. Barna skal ville være dem.
Svart skjorte i god bomull, samme snitt til alle. Ermene kan brettes opp når blazeren er av.
Rød blazer med gullsnorer på skuldrene og messingknapper, og logoen brodert i gulltråd på venstre bryst – som sirkusdirektørens frakk, i kort versjon. Jakken er det som gjør dem til direktører.
Svart sylinderhatt med rødt bånd og logoen i gull foran. Frivillig, men den som har den på, er sjefen i manesjen. Brukes alltid ved innsjekk, på bursdager og når forestillingen ropes inn.
Messingskilt på jakken med fornavn og rom: «Emma · Røde Mølle». Skiftes når man bytter rom.
Fritt, men mørkt. Svart bukse, sorte sko. Ingen andre logoer synlig.
Mye av historien kan forankres i merch som passer å selge – sylinderhatten, gullbrikken fra Kostymegarderoben, sirkusplakatene fra veggene. Men det er ikke noe vi kommer til å selge mye av, så vi lager ingen merch-linje inntil videre.
Gjestene i bowlingen får skobrikke i gull med banen sin. Vinneren av kveldens beste serie får sylinderhatten å ha på seg resten av kvelden – og navnet sitt på Plakaten.
Rød tråd er også hva de ansatte sier og hva som står på nettsiden, kvitteringen og programmet. Ett vokabular, hentet fra sirkuset. Bookingen er alltid en billett: «Bowling · Bane 3 · 18:00».
Oversiktsskiltet ved inngangen, i appen og på nettsiden er det samme: en rekke sirkusboder med markise og navn. Ingen planløsning, bare et sirkus.
Numrene er dekor og internt språk. Utad brukes bare navnene, og billetten sier forestillingen. Rekkefølgen tilpasses planløsningen; programmet og logoen står der alle ser dem.