Et nytt aktivitetssenter i gaten som i 140 år har vært stedet Oslo gikk til for å møtes. Øverst i bakken lå Ruseløkkbasarene, nederst lå Tivoli og sirkuset. Vi åpner rett ned i gaten fra basarene – i Ruseløkkveien 14.
Før det ble Vikaterrassen, og lenge før Ruseløkkveien 14 fikk dagens fasade, var denne bakken full av boder. Øverst i gaten lå Ruseløkkbasarene – 180 meter rød tegl sprengt inn i fjellet under Victoria terrasse – og nedover Ruseløkkveien fortsatte handelen, bod etter bod, helt ned mot Vika. Her solgte byen kjøtt, fisk og grønnsaker, holdt verksted, badet i varmt sjøvann og kjøpte papegøyer.
Basarene var sokkelen som luksusleilighetene på toppen sto på – og samtidig grensen mot arbeiderstrøket nedenfor. Og der gaten flatet ut, mellom Vestbanen og Studenterlunden, lå Christiania Tivoli: ølhaller, revyscener, danserestaurant og en sirkusbygning med plass til 2 500. Folk gikk ned Ruseløkkveien for å handle, og fortsatte for å drikke, le og se sirkus. Gaten var stedet byen møttes – både de fra terrassen og de fra Røverstatene.
Når vi nå åpner et aktivitetssenter i Ruseløkkveien 14 – rett ned i den samme gaten – tar vi navnet tilbake. Ikke som nostalgi, men fordi ideen er den samme: mange små ting under ett tak, spill, mat og bar, åpent for alle, midt i byen. Handel og moro har hørt sammen i denne bakken siden 1883.
Åtte kapitler om en gate i Vika.
Ruseløkkbakken var en forfallen forstad rett under Slottsparken. Tre uregulerte gater fikk på folkemunne navn etter Nord-Afrikas sjørøverstater – Algier, Tunis og Tripolis – og strøket ble hetende «Røverstatene». Slum, lovløshet og trangboddhet, bare et steinkast fra Slottet. Nederst i bakken ligger vertshuset Klingenberg, byens skjenkested siden 1600-tallet – med dårlig rykte, men fullt av folk. Allerede da var dette stedet Oslo gikk til for å more seg.
Interessentskabet for Ruseløkkens Bebyggelse kjøper hele området for å bygge Norges fineste boligkompleks. Røverstatene rives og fjellet sprenges ut. Det som skal reises må ha et fundament – og fundamentet blir en basar.
Arkitekt Henrik Thrap-Meyer – mannen bak Victoria terrasse, Ruseløkka skole og Kristiansand domkirke – tegner en lang arkade i rød murstein, sprengt inn i fjellet under den bratte bakken ned mot Ruseløkkveien. Inne i buene: salgsboder for kjøtt, fisk og grønnsaker, verksteder og småbedrifter. Basarene blir sokkelen Victoria terrasse bygges på – og handelen stopper ikke ved enden av arkaden. Nedover Ruseløkkveien følger boder og butikker tett, hele veien ned mot Vika. Folk i strøket sier bare «basarene» om hele bakken.
Victoria terrasse står ferdig: 124 leiligheter over tre kvartaler, 180 meter langt, med strøm, ferskvann og saltvann i badene – installasjoner Slottet ennå ikke hadde. Henrik Ibsen flytter inn, og senere familien Flagstad. Under dem, i basarene, fortsetter hverdagen: levende fisk i store kar med sjøvann pumpet fra Filipstad, og Christiania Varme Sjøbad.
Der Ruseløkkveien møter Vika ligger Christiania Tivoli – byens fornøyelsespark siden 1877, med lysthage, karusell, revyscener og danserestauranten Røde Mølle, laget etter Moulin Rouge i Paris. I 1890 reiser Tivoli-direktør Bernhard Jacobsen Cirkusbygningen ved Klingenberg: rødt tegl, en kuppel på 40 meter og 2 500 plasser. Cirkus Schumann åpner manesjen 15. mars 1890, Edvard Grieg dirigerer for over 2 000 tilhørere samme høst, og 6. april 1896 vises film for første gang i Norden i den samme salen. Vika gikk ned bakken for å handle i basarene – og fortsatte til Tivoli for å drikke, danse og se sirkus. Alt rives i 1935 for å gi plass til Rådhuset.
Victoria terrasse er Gestapos hovedkvarter og for Oslo-folk selve symbolet på tortur og død. I november 1944 frykter tyskerne sabotasje nedenfra: 60 småbedrifter kastes ut av basarene og alle lokalene mures igjen. Nyttårsaften samme år bomber britiske fly bygningen – og bommer. 79 norske sivile dør, mange i en trikk på Drammensveien. Victoria terrasse står nesten uskadd.
Etter arkitektkonkurransen i 1960 rives basarene, og Einar Arnborg og Robert Jensens toetasjes forretningsanlegg Vikaterrassen reises i tre byggetrinn: 1964, 1968 og 1972. Første trinn får Sundts premie. Litt lenger ned i gaten blir Vika kino og kontorbygget i Ruseløkkveien 14 en del av det samme anlegget. Arkaden er borte – men funksjonen består: butikker under terrassen, folk i bakken.
Storebrand rehabiliterer Vikaterrassen sammen med DARK Arkitekter. Ruseløkkveien går fra trafikkåre til gågate med granitt, beplantning og uteservering, og Victoria terrasses fredede fasader settes i stand. I 2023 oppgraderes Ruseløkkveien 14 fra énbrukerbygg til et moderne flerbrukerbygg. Fjellet under terrassen er igjen et sted folk går til, ikke gjennom.
Et aktivitetssenter i Ruseløkkveien 14 – rett ned i gaten fra Thrap-Meyers arkade, i den samme bakken der Vika handlet øverst og moret seg nederst. Røverbowling, golf i Losjene, laser i Sjøslaget og Tilfluktsrommet, konkurransespill i Manesjen og bar i Ølhallen – som på Tivoli nederst i gaten. Mange boder under ett tak, åpent for alle, midt i byen. Akkurat som i 1883, bare med spill i stedet for kjøtt, fisk og kanarifugler – og med bar, slik det alltid har vært en i denne gaten.
Basarene var aldri én ting. De var mange små ting ved siden av hverandre – handel øverst i gaten, sirkus og servering nederst. Det er nettopp det et aktivitetssenter med spill, mat og bar er.
En lang rekke salgsboder med kjøtt, fisk og grønnsaker. Byens innbyggere gikk ned bakken for å handle, både fra leilighetene på toppen og fra arbeiderstrøket nedenfor.
Store kar med levende fisk, med vann fra en egen pumpestasjon på Filipstad. I ett av lokalene lå Christiania Varme Sjøbad, der man badet i oppvarmet sjøvann.
«Verksted ca. 25 m² i 1. etg. til gaten strax tilleie i Ruseløkbasarene», lød en annonse i 1915. Da tyskerne murte igjen basarene i 1944 satt det 60 småbedrifter der.
Fra 1920-tallet kunne man kjøpe kanarifugler, papegøyer, finker og skjødehunder i basar nummer 28.
I februar 1925 eksploderte det i en liten keramisk fabrikk i andre etasje. «Døren og ruten over døren var simpelthen blaast helt ud», skrev Aftenposten.
Basarene lå der luksus og arbeiderstrøk møttes. Det var sokkelen som holdt Victoria terrasse oppe – og stedet som bandt de to verdenene sammen. Folk gikk hit for å treffe folk.
Der gaten flatet ut lå Christiania Tivoli med ølhaller, revyscener og Røde Mølle – og fra 1890 Cirkusbygningen med 2 500 plasser, der Cirkus Schumann red inn i manesjen og Grieg dirigerte. Handel øverst, moro nederst: Ruseløkkveien var veien Vika tok når den skulle ut. Det er den samme veien folk tar til Basaren i dag.
Et navn som allerede tilhører adressen. Vi trenger ikke finne på en historie – vi tar tilbake den som finnes.
I 80 år het dette Ruseløkkbasarene. Folk i Vika sa «basarene» om bakken under Victoria terrasse – og om bodene som fulgte Ruseløkkveien nedover gaten. Navnet er ikke lånt – det er hentet hjem.
Boder, verksteder, bad og handel side om side. Et aktivitetssenter er nøyaktig samme idé: mange aktiviteter, ett sted, lav terskel.
Basarene var byens møteplass i 1883. Etter at Ruseløkkveien ble gågate er bakken igjen et sted folk stopper opp. Basaren gir dem en grunn.
Vika har vært stedet Oslo gikk til for å møtes og more seg siden vertshuset Klingenberg på 1600-tallet: basarene øverst i gaten, Tivoli med ølhaller, dans og sirkus nederst. Et sted med spill, mat og bar er ikke noe nytt i denne bakken – det er en fortsettelse.
Basarene lå bokstavelig talt mellom Victoria terrasse og arbeiderstrøket. Et aktivitetssenter som er åpent for alle, uansett hvor man kommer fra, gjør det samme.
Få nye virksomheter i Oslo kan peke på en arkitekt fra 1881, et sirkus fra 1890, annonser fra 1915 og en Gestapo-utkastelse i 1944 som sin egen forhistorie. Basaren.no kan.
Vikaterrassen er i dag Oslos mest sentrale gågate – med Vika kino, Konserthuset og Nasjonalmuseet som naboer, Aker Brygge nedenfor og Nationaltheatret ovenfor.
Basaren blir aktivitetssenteret i bakken: seks bowlingbaner, tre golfsimulatorer, to laserhaller, konkurransespill i Manesjen, bar og kjøkken – Spill. Spis. Skål. – midt i strømmen av folk som allerede går her hver dag. Hvert rom får navn etter noe som faktisk lå i gaten. Vi bygger der byen alltid har møttes, og gir bakken tilbake navnet den hadde.
Se guiden: rom for rom, farger, vegger, drinker og bekledning →
Se markedsføringsplanen →